– Et case er gjerne en oppgave med en problemstilling som er relevant i forhold til den jobben du har søkt på, sier Rådgiver Silje Sandberg i rekrutteringsfirmaet Orion Search.
Case-oppgaver brukes nå mer og mer i siste fase av en rekruttering, og kan være en fin måte å få vurdert flere sider ved kandidater av relevans for rollen. Vår erfaring er at det fungerer godt som verktøy for nettopp å få frem et helhetsbilde. Du skal gjerne få vist evner innenfor kreativitet, prioritering, kommunikasjon og evne til logisk og analytisk resonering. Som et eksempel bør ikke en CFO bare være analytisk og god med tall, men også være god på kommunikasjon og formidling, forklarer Partner Kristian Knudsen.
– Case-oppgaver kan også være et godt verktøy for å avdekke om innholdet står i stil med innpakningen. Vi har møtt folk som gjennom ordets makt kan ha gitt inntrykk av å være solide kandidater, men så har oppgavebesvarelsen avdekket manglende evne til å komme til kjernen av problemstillingen. Det er nettopp slike ting et case skal kunne avdekke.
Når du er stresset er det lett å gjøre feil. Du kan gjøre det dårlig på ting du ellers er god på, og noen kandidater blir så stresset under et case at de ikke klarer å prestere, forklarer Silje. Case-oppgaver som blir gitt under intervjuet og uten at kandidaten har fått forberede seg, kan særlig føre til at noen blir stresset.
– Nyere forskning viser interessante resultater for hvordan vi reagerer på stress. Kort fortalt vil effekten på ytelsen i en stresset casesituasjon være større enn vi kanskje tror. I jobbsammenheng vil det jo ikke stå fire mennesker over deg som ser på hvordan du regner ut en oppgave. Det kan ha stor påvirkning på prestasjonen din.
Da vil du kanskje trekke den umiddelbare konklusjonen at kandidaten heller ikke vil klare å prestere under press etter en eventuell ansettelse. Men så enkelt er det ikke. For det er ikke nødvendigvis slik at den raskeste i hoderegning er den beste lederen, og Kristian påpeker at man risikerer å ansette feil person. Dette peker på viktigheten av å ha klart for seg hvorfor man benytter case, hva man ønsker at det skal avdekke, og ikke minst at dette faktisk er områder som har betydning for jobbsuksessen i det enkelte tilfellet.
– Case er positivt fordi du kan gjøre det i de aller fleste sammenhenger, uansett type rolle, fortsetter Silje.
– Det skal synliggjøre noe om dine faktiske ferdigheter i konkret jobbsammenheng. Det er stor forskjell på å si at man er god på noe og å faktisk få vist det i praksis.
– Case kan også oppleves som negativt fordi en liten del, som for eksempel en regneoppgave, kan tillegges alt for stor vekt, og ikke minst at stressituasjonen gjør at du svarer dårlig. Men det oppdragsgiver uansett bør legge vekt på er helhetsinntrykket av deg som kandidat, forteller Kristian.
All stress satt til side. Selv om et case ikke har to streker under svaret og du ikke kan pugge for å huske løsningen, så vil kunnskap gjøre deg mindre nervøs. Så kanskje det finnes en måte å forberede seg til et case på?
Poenget er at case som du får over bordet er vanskelig å forberede seg til. Det vil selvsagt hjelpe å lese seg opp på hjemmesider, nettaviser og regnskaper. Sjekk også konkurrenter og omdømmet bedriften har. Jo mer du vet, desto enklere kan det bli å løse caset.
– Mange gjør feil ved å tro at de har dårlig tid og fokuserer for lite på å stille spørsmål og å forsikre seg om at de har forstått oppgaven riktig, understreker Kristian.
– Vi har veldig god erfaring med case. En kjent utfordring i rekrutteringer er at vi mennesker har en tendens til å velge dem de liker. Case kan derfor være veldig bra for å synliggjøre ferdigheter og kompetanse, samt å gi et bredere og mer nyansert bildes av kandidaten. Det er heller ikke noe fasitsvar på et case, og det er det som gjør det så interessant, avslutter han.
