Smilet er på plass når du møter presis, oppnår øyekontakt og gir et fast håndtrykk. Du har kontroll, men hvor godt forberedt er du egentlig? Her er noen råd for hva du ikke bør gjøre på jobbintervjuet.
– Det er en myte at førsteinntrykket betyr «alt». Profesjonelle rekrutterer er trent i å ikke la et førsteinntrykk styre vurderingen. Men et godt førsteinntrykk er selvfølgelig aldri en ulempe og vi mennesker bruker veldig kort tid på å gjøre oss en oppfatning av hverandre basert på førsteinntrykket. Alt vi senere sier kan derfor bli farget av dette førsteinntrykket. Det handler blant annet om å forstå de sosiale kodene for den settingen man er i og å være forberedt.
De elementære tingene bør være i orden. Stump røyken i god tid før intervjuet, være moderat i forhold til parfymebruk og vurder kleskoden godt.
– Klær er også en måte å kommunisere på, og du bør «speile» arbeidsgiveren så godt du klarer. Stiller vedkommende i dress og slips er det ikke et godt utgangspunkt at du stiller i genser og olabukse, og omvendt.
I den grad du klarer å styre det, er det en stor fordel om arbeidsgiveren begynner å fortelle om selskapet og jobben før du begynner å fortelle om deg selv. Det gir deg nyttig informasjon om hva de er opptatt av som du kan bruke når det er din tur til å snakke.
I motsatt rekkefølge er det fare for at du langer ut med informasjon som ikke er relevant for stillingen. I verste fall kan dette medføre at arbeidsgiver konkluderer med at du ikke passer inn. Uten å vite det kan du snakke deg ut av stillingen istedenfor inn, og det er ikke bra å fortelle at du egentlig ikke mente det du nettopp sa.
Å møte opp til intervju uten noe å notere på eller heller ingen god ide. I den fleste intervjuer vil det fremkomme informasjon om rollen og selskapet som du som kandidat bør være interessert i. Uten noe å notere på kan man oppleves som lite forberedt og/eller lite interessert. Og i konkurranse med flere sterke kandidater, vil motivasjonen og interessen man har for rollen og selskapet være en viktig faktor når valget skal tas.
Når ble selskapet etablert? Hvem er konkurrentene deres? Hvem er sjef i selskapet? Dette er spørsmål som avslører om hjemmeleksen har blitt gjort.
– Det er en klar fordel å lese seg opp på en potensiell arbeidsgiver før et intervju. Gode kandidater stiller relevante spørsmål, spørsmål om forhold hvor svaret ikke er å lese på hjemmesiden, og spørsmål som viser at man har forstått rollen. Enkelte spørsmål kan derimot avsløre det motsatte, eller at du kun stiller spørsmål fordi du har hørt at det er lurt å gjøre uten egentlig å lure på det du spør om.
Noen drar også spørsmålsstillingen for langt. Det er bra med relevante spørsmål, men har man en A4 side med spørsmål om stort og smått, kan man oppleves å ha dårlig vurderingsevne eller være for omstendelig. Ofte er det en tilmålt tid i et intervju, og da bør man ikke bruke for mye av den på uvesentlige spørsmål. Kommer man videre i prosessen vil det uansett være anledning til å avklare nødvendige detaljer på et senere tidspunkt.
Pass også på at du ikke stiller for kritiske spørsmål, selv om du muligens har rett i dine påstander. Vær forsiktig med å gi arbeidsgiveren råd om hva de bør endre på før gjensidig tillit er etablert.
– Svært få liker å møte en som opptrer for «husvarm» før du er på innsiden.
Selv med en imponerende karriere eller svært gode resultater bak deg, bør du være forsiktig med utsagn som starter med «jeg».
– Fremfor å si «jeg økte omsetningen med 200 prosent årlig» bør du heller si «vi økte omsetningen med 200 prosent i min tid som leder». Med mindre du har drevet en business helt alene, bør «jeg» erstattes med «vi». Det er lov å være stolt av resultatene man har skapt og fremheve dette, men ikke ta «all» æren for noe som er gjort i fellesskap.
– En motivert medarbeider henger seg ikke opp i praktiske hindringer eller mindre viktige ting som reisevei, kontorplassen, kantineløsningen eller hvor mye overtid det blir.
Faktorer som dette er selvsagt med i din betraktning ved valg av jobb, men i en intervjusituasjon bør du heller fokusere på å virke motivert, fremfor bedagelig og opptatt av praktiske ting.
Et godt intervju er preget av god personlig kommunikasjon mellom kandidat og arbeidsgiver. Ikke vær redd for å vise hvem du er, hva du liker, og forsøk å finne ut det samme om din potensielle arbeidsgiver, men ikke gå for langt.
– Beskriv gjerne deg selv som sosial, men ikke fortell om den gangen du ble full og falt av stolen på julebordet selv om alle der syntes det var morsomt. Private problemer på hjemmebane og andre historier som blir for intime, bør også unngås, med mindre du selv er opptatt av at arbeidsgiver skal vite dette om deg.
Ikke still arbeidsgiveren for personlige spørsmål heller. Å bli konfrontert med spørsmål utenfor komfortsonen er ubehagelig, også for en arbeidsgiver.
Diskusjonen om lønn og andre goder bør komme relativt sent i intervjuet, uansett hvor attraktiv CV du måtte stille med.
Spør du for tidlig kan du komme i en vanskelig situasjon der arbeidsgiveren tenker at lønnskravene dine er for høye, og vil bruke resten av intervjuet på å lete etter grunner til at du ikke er verd betingelsene du forlanger.
– Hvis du først har klart å imponere i intervjuet, vil dine eventuelle høye lønnsforventninger være vanskeligere å si nei til. Du kan selvfølgelig risikere at du bruker en time på intervjuet for så å oppdage at de har dårligere betingelser enn du ønsker, men den sjansen kan det være lurt å ta.
Det bør ikke komme som noen overraskelse at det i de fleste intervjuer spørres om svake sider/utviklingsområder. Vær derfor forberedt på et reflektert svar rundt dette. Det holder ikke å lire av seg noen tomme ord. Vær forberedt på å kunne beskrive hvordan dette kan gi seg utslag i jobb-sammenheng, samt hva du gjør for å utvikle deg, eller redusere de potensielt negative effektene. Og husk at man blir langt mer troverdig på det man fremhever som sine styrker (både faglig og personlig), om man også er bevisst hvilke områder man er mindre god på.
